Hver dag blir vi litt klokere på pandemien som har snudd samfunnet vårt på hodet. Hver dag er vi ett skritt nærmere en vaksine og ett skritt nærmere det som skal være vår nye hverdag, etter krisen. Jeg tror vi alle kjenner på at det tærer litt på nå – syv måneder nærmest i unntakstilstand, med mer usikkerhet og mindre frihet enn vi noen gang trodde vi skulle oppleve. Vi fikk raskt kontroll på smitten. Og vi kunne bruke våre økonomiske muskler til å dempe tilbakeslaget. Gjeninnhentingen kom raskere enn vi så for oss. Men vi blir stadig minnet på hvor skjør situasjonen er. Å hindre nye smitteutbrudd er den viktigste jobben fremover også, antakelig langt inn i neste år. Den jobben kan ingen gjøre alene. Vi må gjøre den sammen. Hver og en av oss må fortsette å holde avstand, vi må vaske hendene og være hjemme hvis vi er syke, for å beskytte de mest sårbare blant oss, for å ta vare på arbeidsplassene, for at alt skal bli bra igjen – selv om vi kjenner at det røyner på. De siste månedene har jeg møtt folk og bedrifter fra hele Norge for å høre deres historier og deres tanker om fremtiden. Det er ett ord som går igjen: usikkerhet. Men det er ofte med en betryggende undertone av optimisme og innsatsvilje – betryggende fordi vi må ha med privat næringsliv på laget hvis vi skal ri denne stormen av uten å miste kurs. Det beste vi kan gjøre, er å legge til rette for at det kan skje – og vise vei. Med budsjettet for 2021 forsterker regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke bærekraften og konkurransekraften i norsk økonomi. Den jobben startet vi i 2013. For å trygge jobbene og fremme omstilling har vi investert mer i kunnskap, i forskning, i infrastruktur og i vekstfremmende skattelettelser. Prioriteringene i budsjettet skal bringe Norge mot seks mål som alle handler om å komme gjennom denne krisen, uten å miste de langsiktige perspektivene av syne. Det første målet handler om å få folk tilbake i jobb. I mars steg antallet permitterte dramatisk. På det meste var mer enn hver tiende person i arbeidsstyrken registrert som helt ledig hos Nav. Bildet har bedret seg siden den gang. Men fortsatt er mer enn 100 000 mennesker helt arbeidsledige i Norge. Det er altfor mange. Det viktigste for å bevare et samfunn med små forskjeller og gode velferdsordninger er at flest mulig er i jobb. Derfor må vi unngå at ledigheten nå biter seg fast på et høyt nivå. Vi må være spesielt oppmerksom på ungdom som er på vei ut i arbeidslivet. Og vi må unngå at de som i utgangspunktet hadde svak tilknytning til arbeidslivet, støtes varig ut. Å legge til rette for nye arbeidsplasser i privat sektor har vært en viktig del av den økonomiske politikken regjeringen har ført i syv år. Før krisen var sysselsettingsandelen på vei opp. Vi må tilbake til det sporet. Siden mars har vi iverksatt kraftfulle tiltak for å gi økonomisk trygghet til alle de som plutselig fikk inntektsgrunnlaget revet bort, for å sikre at kommunene og helsetjenesten har ressurser nok til å fortsette å ta vare på oss, og for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden. Tiltakene har virket. Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg opp igjen etter den dramatiske nedgangen i vår. Men gjeninnhentingen er skjør, krisen er ikke over. Vi må ta høyde for at mange bedrifter – og særlig i næringer som reiseliv og kultur – fortsatt vil være rammet av smitteverntiltak som begrenser aktiviteten, og at ordrebøkene til eksportbedriftene antakelig vil tynnes ut på grunn av svak etterspørsel fra landene vi handler med. Hos handelspartnerne våre har den økonomiske nedgangen vært enda dypere, og gjeninnhentingen har vært svakere. I budsjettet for 2021 legger vi opp til at oljepengebruken skal være på 313 mrd. kr. Det tilsvarer 3 pst. av fondsverdien og betyr at vi allerede neste år kan være tilbake på den langsiktige rettesnoren for bærekraftig bruk av oljeinntektene. Men det er samtidig over 60 mrd. kr mer enn vi brukte i 2019. Budsjettet for neste år vil virke ekspansivt i den økonomiske politikken. Alt fra bygging av vei og bane, investeringer i forsvaret, overføringer til kommuner, fylker og helsetjenester, nye byggeprosjekter og ulike støtteordninger skaper aktivitet og arbeid over hele landet. I tillegg vil vi forsterke satsingen på arbeidsmarkedstiltak for dem som står uten jobb. Koronapandemien kommer til å endre vanene våre. Vi har blitt mer digitale. Mye tyder på at vi kommer til å reise mindre og være mer på hjemmekontor. Varige endringer er endringer som næringslivet må tilpasse seg. Vi må hjelpe næringslivet gjennom krisen – uten å svekke innovasjonskraften og uten å ødelegge omstillingsevnen. Det er en krevende balansegang. Bedrifter går konkurs – i gode tider og i vanskelige tider. Vi politikere må være kloke nok til å erkjenne at vi ikke vet hvem som er morgendagens vinnere. Markedet må avgjøre hvilke bedrifter som skal være med videre. Norge har naturressurser, teknologi og kompetanse som gir oss fantastiske muligheter. Det andre målet i regjeringens strategi er at vi må sikre flere ben å stå på. Vi må fortsette å fornye Norge. Vi trenger flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Og veksten må komme i privat næringsliv. Gjennom syv år i regjering har vi gjort mye for å bedre rammebetingelsene for bedriftene. Konkurranseevnen er kraftig bedret, bl.a. fordi bedriftene tar i bruk ny teknologi, og fordi vi har senket skattene ned mot nivået i land vi konkurrerer med. Vi har prioritert lavere selskapsskatt, lavere marginalskatt på arbeid og lavere formuesskatt fordi det gir arbeidsplasser og arbeidslyst. Nå kutter vi skattene enda mer, med brede lettelser i inntektsskatten, som lavere trinnskatt, høyere minstefradrag både på lønn og på pensjon og videre nedtrapping av skatten på arbeidende kapital. Det kan gi norske eiere muskler til å investere i norske arbeidsplasser. Og vi øker skattefordelen for dem som kjøper aksjer i bedriften de er ansatt i. Vi ønsker at flere medarbeidere skal bli medeiere i bedriftene. Vi foreslår også å endre vannkraftbeskatningen og tilfører næringen betydelig likviditet. Det vil legge til rette for investeringer og nødvendige oppgraderinger i en næring som skaper aktivitet i lokalsamfunn over hele landet. I tillegg vil vi øke frikortgrensen til 60 000 kr. Det kommer ungdom til gode, som nå kan beholde litt mer av de pengene de tjener. Fra 1. juli neste år vil vi også innføre kildeskatt på enkelte betalinger til nærstående selskap i lavskatteland. Formålet er å motvirke overskuddsflytting, unngå at inntekter som skapes i Norge, blir beskattet i et annet land med lavere skatt. Skatt og avgift er den klart største inntektskilden i statsbudsjettet. Å beskytte det norske skattegrunnlaget er derfor helt nødvendig for at vi skal kunne holde skattene lave for våre bedrifter og arbeidsplasser. Med dette budsjettet vil en vanlig familie betale 14 000 kr mindre i skatt neste år enn om det rød-grønne skattenivået fra 2013 hadde blitt videreført – 14 000 kr for en vanlig familie. Til sammen er skatte- og avgiftsnivået redusert med nesten 30 mrd. kr i vår regjeringsperiode. Gjennom sterk satsing på forskning og utvikling skaper regjeringen grobunn for omstilling og vekst. I 2021 øker vi FoU-bevilgningene med mer enn 2 mrd. kr, til over 45 mrd. kr. Pengene skal bl.a. gå til å trappe opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og til deltagelse i Horisont Europa og EUs romprogram. Norske bedrifter og forskere hevder seg bra i konkurransen om penger fra EU-programmene. Deltagelse der bidrar til nye jobber her og til at vi løser mange store samfunnsoppgaver.